Jazz har, kanskje overraskende for noen, spilt en avgjørende rolle i utviklingen av norsk populærmusikk. Fra å være en subkultur har jazzens improvisasjon, harmonikk og rytmikk sivet inn i en rekke andre sjangre og bidratt til å skape den unike norske lyden vi kjenner i dag. Denne artikkelen dykker ned i historien og utforsker hvordan jazzens innflytelse har formet norsk musikk.
En pionérånd: Torgrim Sollid og fusjonen av jazz og folkemusikk
For oss som virkelig elsker musikk, er det umulig å overse Torgrim Sollids betydning for norsk jazz. Sollid, nylig hedret med det prestisjefylte Honorary Buddy Award i 2020, er en sann pionér. Hans arbeid, spesielt prosjektet “Østerdalsmusikk” fra midten av 1970-tallet, representerte et vannskille. Dette var et av de første forsøkene på å virkelig smelte sammen norsk folkemusikk og jazz. Resultatet ble bandet Søyr, og Sollid ble etablert som en foregangsfigur innen denne sjangerblandingen. Dette viser hvordan jazz kan berike og fornye, og er noe vi jazzentusiaster setter stor pris på. Han var en drivkraft som musiker, komponist og ikke minst, en mentor for mange. Prisen, som ikke deles ut ofte, understreker hans enorme bidrag til norsk jazz (NMH | Sollid Receives Honorary Buddy Award).
Sollids arv og pedagogiske virke
Sollids innflytelse stopper ikke ved hans musikalske nyskapning. Han var også en uvurderlig pedagog. Han var sentral i utviklingen av sommerprogrammet i jazzimprovisasjon i Søgne, og fra tidlig 1990-tall bygget han opp jazz- og improvisasjonsprogrammet ved Norges musikkhøgskole (NMH). Dette har hatt enorm betydning for rekrutteringen og utviklingen av nye generasjoner jazzmusikere, og indirekte også for andre sjangre. Solveig Slettahjell og Maja S. K. Ratkje, begge Buddy Award-vinnere, vitner om hans betydning som lærer og inspirator. Hvilken jazz liker du? Kanskje du finner noen spor av Sollids arbeid i dine favoritter.
Den “nordiske lyden”: Fra Garbarek til populærmusikkens sfære
Den såkalte “nordiske lyden” innen jazz har hatt stor internasjonal innflytelse, og Norge har spilt en sentral rolle i utviklingen av denne. Musikere som Jan Garbarek, Terje Rypdal og Arild Andersen, alle knyttet til plateselskapet ECM, har vært med på å definere denne lyden. Den kjennetegnes ofte av en melankolsk og stram tone, med harmonier som heller mot moll og en tydelig innflytelse fra folkemusikk. Fiona Talkington, kurator for Scene Norway-festivalen i London, beskriver norsk jazz som “spöklik men jordnära” og “svävande till en annan värld” (The Guardian). Denne beskrivelsen fanger essensen av den norske jazzens egenart.
Jazzens kjennetegn i norsk musikk
Ifølge Talkington finner vi i norsk musikk et “utrymme mellan tonerna, jämlikhet i bandet och ofta en spöklik melankoli i harmonierna”. Disse trekkene kan sees som en refleksjon av den norske mentaliteten, og har funnet veien inn i populærmusikken. Karl Seglem, en jazzsaksofonist, men også produsent, komponist og folkemusiker, er et godt eksempel på denne sjangerblandingen. Han viser hvordan jazzens improvisasjon og harmoniske kompleksitet kan kombineres med elementer fra andre stilarter. David Liebman peker også på at Skandinavia, og spesielt Norge, har blitt påvirket av amerikansk jazz, men har utviklet sin egen “nordiske” lyd (Europe and its Role in Jazz | David Liebman). Denne lyden har, ifølge Liebman, kjennetegn som lange melodiske linjer, rubato-frasering og bruk av reverb.
Jazzfestivaler og den levende jazzscenen
Norske jazzfestivaler, som Vossa Jazz, er viktige arenaer for å utforske skjæringspunktet mellom jazz og andre musikalske uttrykk. Vossa Jazz har i årevis presentert musikere som utfordrer sjangerkonvensjoner og skaper nyskapende musikk med røtter i både jazz og norsk folkemusikk (Downbeat). Festivalen viser hvordan jazzens åpenhet for ulike musikalske tradisjoner har inspirert til nyskapende samarbeid. Terje Isungsets bestillingsverk “Sildrande”, med musikere som Arve Henriksen og Nils Økland, er et eksempel på dette. Festivalen løfter også frem etablerte jazzvokalister som Karin Krog, og yngre musikere som Mette Rasmussen.
Moderne jazz og dens innflytelse
Moderne norske jazzmusikere fortsetter å utforske og fornye sjangeren. Michael Bloch Trio, etablert i 2015, er et eksempel på dette. Trioen, bestående av Michael Bloch, Frode Berg og Anders Thorén, har et solid fundament i jazztradisjonen, men søker et moderne uttrykk (Michael Bloch trio – Jazz i Norge). Deres musikk beskrives som en blanding av lyrisk og svingende jazz, med innflytelse fra både klassisk musikk og pop. Denne åpne tilnærmingen er typisk for mange norske jazzmusikere, og bidrar indirekte til å forme det bredere musikalske landskapet.
Norges unike musikalske landskap: En symbiose av jazz og andre impulser
Norge har etablert seg som en betydelig aktør på den internasjonale musikkscenen, mye takket være en sterk satsing på kunst og kultur. Denne satsingen har skapt et unikt miljø for musikalsk innovasjon. Den norske jazzscenen er preget av en sterk identitet og en vilje til å utforske musikalske grenser (All About Jazz). Norske jazzmusikere integrerer ofte elementer fra andre sjangre, som norsk folkemusikk, samtidsmusikk og elektronisk musikk. Utdanning spiller en sentral rolle, med institusjoner som Trondheim Konservatorium som legger vekt på kreativitet og personlig uttrykk. Jeg har opplevd at denne inkluderende holdningen til ulike musikalske uttrykk er typisk for Norge. Dette skaper et miljø der jazzens innflytelse kan sive inn i ulike former for populærmusikk.
Jazzens ekko i fremtidens norske musikk
Jazzens påvirkning på norsk populærmusikk er ikke bare et historisk fenomen, men en levende prosess. Den “nordiske lyden”, den stadige utforskningen av nye musikalske landskap, og den sterke satsingen på musikkutdanning i Norge, legger grunnlaget for at jazzens improvisasjon, harmonikk og rytmikk vil fortsette å prege norsk musikk i lang tid fremover. Etter min mening, vil vi fortsette å se spennende fusjoner og nyskapninger som bygger på arven fra jazz, samtidig som de tar musikken i nye og uventede retninger. For oss som virkelig elsker musikk, er dette en utvikling vi følger med stor spenning.