Det er den ultimate drømmen til mange å bli en musiker, det er derfor du finner mange med gitar på nachspielet, fordi han drømmer om noe enda større. Det er derfor du har så mange kompisgjenger som har startet et band i kjelleren eller i garasjen, og lager et aldeles lurveleven. Men det er fra de små begynnelsene at noe virkelig stort starter. Og
nesten alle artister har startet slik, med øvelse og trening. Visse, som Michael Jackson, har vært artister nesten fra fødselen av og det har kommet svært naturlig for dem.
Men det er vanskeligere for andre og det at det er litt stereotypisk å starte et band slik, så er det absolutt ingenting galt ved det. Nirvana startet slik, blant annet. Destinys Child startet som en venninnegjeng som samlet seg og sang. Ingen kunne forutse suksessen som disse ville ha i fremtiden.
Og ingen ville ha hørt dem hadde de ikke hatt motet og disiplinen til å trene og øve for å bli enda bedre enn de var dagen før. Det er noe som er viktig her på Vintage Jazz. Jazz er vanskelig å lære seg, men er verdt det til slutt.