Hvilken jazz liker du?

Jazz har blitt betegnet som flytende, og det er ikke en dårlig beskrivelse. Det er ikke vanskelig å se for seg jazz som en livlig bekk nedover et fjellparti, som stadig endrer retning, hastighet og styrke. Jazz oppsto i USA på 1920-tallet, og kan sees på som en hyllest til både den multikulturelle historien og individualismen som preger landet. Den er utvilsom inspirert av både afrikanske og europeiske rytmer, men det som gjerne skiller jazzen fra annen musikk er dens improviserte natur – tendensen til å bevege seg i helt uventede retninger som følge av et innfall fra ett eller flere bandmedlemmer. Det krever dyktige musikere å kunne improvisere med flyt, og det er ikke for alles ører. Det kan krevende, støyete, men også fantastisk givende å lytte til. Det handler mye om menneskelig energi, kreativitet og evnen til bokstavelig talt samspill i rytmer og melodier som er alt annet enn forutsigbare.

Mange retninger og undersjangre

Selv om jazz i sin natur altså er uforutsigbart, så er det fortsatt fullt mulig å dele den opp i forskjellige retninger og sjangre. Her i Norge er vi kjent for å dra eksperimenteringen med jazz til det ekstreme, med band som Shining, som blandet black metal og jazz i fascinerende, men støyende partier. Nettopp denne miksen av sjangere er gjort i flere retninger. Jazz rock, eller jazz fusion, er en mer kommersiell, rockpreget versjon av jazz. Jazz funk er mer preget av enklere rytmer og ofte synthbasert produksjon. Jazz electronica, som navnet tilsier, blander jazzrytmer med sampling, synth og vokal satt sammen i digitalt format. Det er denne rikheten i undersjangre som gjør at NRK nå har tatt grep for å endre profilen til NRK Jazz og tilpasse spillelistene mer til hva publikum tilbakemelder at de faktisk vil høre på. Det kan bli snakk om egne redaksjonelle produkter for enkelte sjangere som utmerker seg som populære, og overgangen til DAB har gjort det enkelt å segmentere stasjoner. Målet er å opprettholde interessen for denne spennende musikksjangeren.

En hel livsstil

Det er vanskelig å overse hvilken effekt jazz også har hatt på kultur generelt, ikke bare musikk. Jazzkafé, eller til og med «jazzbule» er et eget begrep, og man tenker raskt i retning av røykfylte lokaler, whisky, og en nesten noir-stemning, organisk oppstått i gatene og på pubene, ikke som resultat av kommersielle interesser. Fortsatt ser man påvirkningen på kulturer verden over. Enten man er kul med converse, har matchende dress og hatt eller på annen måte emulerer de klassiske jazz-ikonene, så er det liten tvil om at det har satt sitt tydelige preg på verden. Det er noe genuint med jazz. Noe ekte, og noe urørt. Mens tenåringspop produseres av forretningsmenn som er dobbelt så gamle som deg, har jazz oppstått i sin pure form fordi noen ikke klarte å la være å dras i den retningen, akkurat som fjellbekken som nådeløst dras av tyngdekraften mot havet, bokstavelig talt over stokk og stein.